Tannanatomi

Tenner er bygd opp i lag. Det innerste laget er pulpa, som består av nerver og blodårer. Pulpa forsyner tannen med næring og fuktighet. Dette laget er mykt. Siden kommer tannbenet, dentinet, som er ganske porøst. Ytterst kommer emaljen som et tynt lag. Denne kler normalt hele den synlige delen av tannen og er lysere enn dentinet. Emalje er det hardeste stoffet i kroppen.

Et voksent menneske har til sammen 32 tenner. Fire av disse er visdomstenner. Barn har 20 tenner. Disse tennene kalles melketenner og skal felles. Det skjer vanligvis mellom 6-12 års alder.

toothsection

Plakk

Latin plaque. Gulhvitt eller hvitt belegg som stadig dannes på tennene og som består av store mengder bakterier. Danner grunnlag for at karies og periodontitt kan oppstå. Når plakk blir liggende lenge på tannkjøttet, vil den omdannes til et hardt substans som kalles tannstein (calculus). Tannkjøttet blir irritert, rødlig og lett hoven. Dette kalles gingivitt. Tilstanden er reversibel. Ubehandlet gingivitt vil utvikles seg til periodontitt (tannkjøtt betennelse).

plaque

Karies

karies
Latin caries dentalis, tannråte, ”hull i tennene”. Nedbrytning av tannsubstans, skyldes virksomheten til bakterier som lever på tannoverflatene. En tidlig kariesskade kan sees som hvit flekk på tannen. Noen ganger kan skaden sitte i flater som er vanskelig å se. Tannlegen kan da ta røntgen til hjelp. Som regel har man ikke symptomer i tidlige stadier av kariesprosessen. Men når hullet blir dypere kan man kjenne litt ising i tannen. Tannverk er tegn på at skaden er ganske dyp.

Fire kriterier er nødvendig for kariesutviklingen. Tannsubstans, bakterier (Streptococcus mutans og lactobacillus ), tid og sukker. Se figuren.

caries
Bakterier bryter sukkeret ned til syre. Syre vil etse bort emaljen og fjerne mineraler (kalsium og fosfat) fra denne. Prosessen kalles demineralisering. Spytt skylder bort og nøytraliserer syre. Det inneholder også mineraler som kan erstatte de tapte fra emaljen. Prosessen kalles remineralisering. Demineralisering og remineralisering vil skje hver gang vi spiser eller drikker noe som inneholder sukker. Men hvis sukker inntas for ofte, vil spytt ikke få nok tid til å remineralisere tennene. Emaljen blir gradvis svakere. Dette er begynnelsen til karies.

Risikofaktorer

  • Dårlig hygiene.
  • Høyt inntak av sukkerholdige mat.
  • Feilnæring
  • Systemiske sykdommer: Noen sykdommer kan minke mengder spytt i munnen, og kan gi munntørrhet (eks. sjøgrens syndrom). Les mer om dette under munntørrhet.
  • Medikamentbruk: Noen inneholder sukker, andre kan gi munntørrhet.

Periodontitt

Latin periodontitis, pyrea. Dyptgående betennelse i tannkjøttet og andre tennenes festesystem. Sykdommen skylles bakterier som blir liggende og former seg i lommene langs tannkjøttet og mellom tennene. Pyrea utvikler seg oftest hos personer i voksen alder, og kan føre til at tennene løsner og faller ut. Årsaken til periodontitt er hovedsakelig arv, mens andre årsaker er bl.a. røyking. Røyking nedsetter blodsirkulasjonen i tannkjøttet, som er viktig for god tannhelse. En begynnende periodontitt kan stanses ved grundig tannhygiene, og regelmessig rens hos tannlegen.

periodontitt

Dental erosjon

Latin, erosio, som betyr å gnage/erodere. Kjemisk oppløsning av tannsubstans uten at bakteriene er til stedet. Erosjon fører til at dentalt vev blir etset bort fra tannoverflaten. Juice, appelsin, kiwi, vin, og leskedrikker (også light varianten) er eksempel på sure matvarer.

Tips til hvordan du kan beskytte tennene mot erosjon

  • Begrense inntaket av sure matvarer.
  • Bruk sugerør så tennene ikke er i kontakt med syrene for lenge.
  • Vent 1 time med å pusse tennene etter at du har spist eller drukket sure produkter.
  • Skylling med vann etter inntakt av sure matvarer.
  • Ikke børst for hardt!
  • Tygg sukkerfrie tyggegummi etter måltidene for å nøytralisere syren

Halitosis

darligande
Latin fetor oris, dårlig ånde. Mange er plager med dårlig ånde, og dette kan gi sosiale konsekvenser. Iblant kan det gå så langt at man trekker seg tilbake fra omgivelsen. Ofte er dårlig ånde et av de hovedårsakene til at man kontakter tannlegen (karies og tannkjøttsykdommer kommer som nummer 1).


Årsaker

  • Munnhulen: Selve munnhulen er årsak til dårlig ånde i cirka 85-90% av tilfellene
  1. Det er svovelgass som er kilden til den vonde lukten. Disse gassene dannes som oftest i munnhulen ved at anaerobe bakterier danner avfallsprodukter på tungen og i tannkjøttlommer.
  2. Munntørrhet: Spytt skyller vekk matrester. Matrester som råtner mellom tenner lukter vondt.
  3. Samtidig inneholder spytt bakteriehemmende stoffer. Som regel trives bakteriene i slike miljø
  4. Betennelse rundt frembrytende visdomstenner.
  5. Røyking
  6. Stort karies skade

  • I halsen og svelget: Halsbetennelse/mandelbetennelse
  • Lungesykdommer
  • Mage og tarmsystemer: Halsbrann, sure oppstøt og reflukssydom
  • Diabetes
  • Visse typer mat: løk, hvitløk, egg, kaffe, alkohol
Lindring og behandling

  • Oppsøk tannlege for individualisert veiledning om tann- og munnpleie. Full undersøkelse og regelmessig tannsteinrens er viktig.
  • God tannhygiene. Puss tennene 2 ganger daglig og bruk tanntråd hver kveld. Tungeskraper er et godt instrument til å fjerne bakterier på tungen. Begynn så langt bak som mulig.
  • Sinktabletter: Kjøpes reseptfritt på apoteket. Sink binder seg til svovel og hemmer luktproduksjon.
  • Ta sukkerfrie tyggegummi og drops.
  • Bruk gjerne skyllevann med smak.

Munntørrhet

Kan enten defineres som en subjektiv følelse av å være tørr i munnen (xerostomi) eller målbar reduksjon i spyttsekresjon (hyposalivasjon).

Årsaker

  • Medikamentbruk: Eks. Astmamedisiner, antidepressive.
  • Sykdommer i spyttkjertler.
  • Strålebehandling i hode-/hals regionen: Brukes i behandling av kreft, kan skade spyttkjertlene.
  • Angst/depresjon/nervøsitet: Sykdommen i seg selv vil minke spyttproduksjonen.
  • Noen systemiske sykdommer kan gi munntørrhet: Sjögrens syndrom, diabetes, infeksjoner (HIV)
  • Alder
  • Underernæring
Hva kan munntørrhet føre til?

  • Karies: Spytt motvirker karies ved å fjerne matrester og nøytralisere syrer produsert av bakteries i munnen. Den kan også remineralisere emaljen. I tillegg inneholder spytt bakteriehemmende stoffer.
  • Tannkjøttsykdommer
  • Soppinfeksjoner i munn og svelg (Candidoser): Spytt motvirker sopp da den inneholder mikrobehemmende stoffer.
  • Sår i munnhulen og munnvik, tørre og sprukne lepper: Spytt fukter og smører slimhinnene i munnen.
  • Problemer med tygging og svelging: Spytt letter tyggingen og svelgingen av maten fordi den fukter maten, og inneholder fordøyelses enzymer som deltar i nedbrytningen av føde.
Lindring

  • Rengjør tenner og tunge 2 ganger daglig (tannbørste/tanntråd/tannstikker).
  • Bruk fluorskylling, tabletter eller tyggegummi.
  • Drikk rikelig og ofte vann.
  • Tygging av sukkerfrie pastiller vil øke spyttproduksjon.

Tannslitasje

Latin, attrisjon, tanngnissing som følge av mekanisk gnissing mellom tennene.

Trygderegler

Den 31/10 2007 trådte de nye trygdereglene i kraft. Dette medførte at situasjonen for både tannlege og pasient ble forenklet. Enkelte lidelser har nå fått bedre bidragsvilkår. Søknadsdelen har falt bort og oppgjørsformen bedret for pasienten.